Hva med eksisterende bygg i fremtidens lavutslippssamfunn?

mandag, 11 mars 2019.

Våre bygg i 2050 vil i hovedsak være eksisterende bygg av i dag. For å nå klimamålene våre er det i disse byggene vi må gjøre energi- og effektsparetiltak.

På Enovakonferansen i januar viste flere aktører stolt frem sine nyvinnende bygg- og områdeprosjekter, og det med god grunn. Det var områder basert på autonom og helelektrisk kollektivtransport, gamle el-bilbatterier gjenvunnet til å bli en statisk batteribank og plusshus kledd med solceller fra topp til tå. Men som Statsbyggs administrerende direktør spurte: "hvor mange plusshus må vi bygge får å nå klimamålene i Parisavtalen?" Svaret er ingen. Løsningen for å redusere klimagassutslippene er ikke å bygge nye bygg, men å redusere energibruk i eksisterende bygg.

Vi er alle brukere av bygg, og med vår sterke tradisjon for å eie egen bolig, er vi også en hel haug med byggeiere. Som betyr at vi alle har en mulighet til å bidra til å nå klimamålene vi har forpliktet oss til. Ikke nok med at du kan bidra, du kan gjøre det med fortjeneste.

Første steg er å ta et aktivt grep. At det ikke er klager på energisystemene i bygg (ventilasjonsanlegg, radiatorer, gulvvarme etc.), er ikke synonymt med energieffektive bygg. Det holder ikke lenger å tro at ditt bygg, eller bygget du bruker, har tilfredsstillende energiytelse. Energibruk må overvåkes kontinuerlig, og innsamlet data må brukes aktivt. Byggdriftere må ha kjennskap til byggets teoretiske energiytelse og normtall, og bruke dette som sammenligningsgrunnlag for målte verdier. Ved hjelp av et digitalt energioppfølgingssystem (EOS), vil innsamlet data bli omgjort til enkle grafiske modeller som tydeliggjør forbedringspotensial og viser oppnådde resultater. Gjennom EOS kan både eier, drifter og bruker følge opp brukstider, energibruk og effekttopper. Den sistnevnte er det viktig å ha ekstra god kontroll på, den kommer til å bli enda mer utslagsgivende på fremtidige energiregninger.

Norge har som mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Hovedandelen bygg som vil stå i 2050, har vi allerede bygget. For å kunne realisere målene er det i de eksisterende byggene vi må introdusere nyvinnende og innovative løsninger, og det er her enøk-potensialet er størst.

Med Enova sine støtteprogrammer: "Helhetlig kartlegging av bygg" og "Beste tilgjengelig teknologi i eksisterende bygg" har byggeiere og leietakere muligheten til å få statsstøtte til å gjennomføre sine prosjekter.

Norsk Energi er en erfaren enøk-konsulent og kan bistå med tiltaksutredning og lønnsomhetsberegning av alle mulige energi- og effektsparende tiltak i eksisterende bygg. Vi kan også hjelpe med søknad om tilskudd fra Enova og Innovasjon Norge der dette er mulig. Med vår spisskompetanse innen termisk energi, kan vi hjelpe deg på veien til en energi effektiv bygningsmasse. Energikartlegging, tilstandsvurdering, vurdering av mulige fornybare energikilder og utarbeidelse av driftstekniske energispareinstrukser er blant oppgavene som Norsk Energi kan bidra med. Mer informasjon finnes på www.energi.no/energisystemer-i-bygg

Kontakt: Lise Rikstad eller Hallstein Brandal.

Illustrasjonsfoto: A. EvensenIllustrasjonsfoto: A. Evensen

 

SAMTYKKE TIL Å MOTTA NYHETSBREV FRA NORSK ENERGI  

Jeg samtykker til at Norsk Energi (Behandlingsansvarlig) lager og bruker mine personopplysninger for å sende meg nyhetsbrev og informasjon på epost om termisk energi, kurs og sertifisering samt aktiviteter som Norsk Energi tilbyr og er opptatt av. Personopplysningene som vil bli behandlet for dette formålet omfatter navn og epostadresse. Se www.energi.no/personvern.

Jeg er informert om og klar over at jeg når som helst kan trekke mitt samtykke til å motta nyhetsbrev og informasjon fra Norsk Energi tilbake. Den enkleste måten jeg kan gjøre dette på, er å melde meg av nyhetsbrevet ved å følge linken som er inntatt nederst i hvert nyhetsbrev. Jeg kan også trekke mitt samtykke ved å ta skriftlig kontakt med Norsk Energi.  

Jeg er klar over at jeg kan finne mer informasjon Norsk Energi sin behandling av mine personopplysninger og mine rettigheter som registrert etter personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) i personvernerklæringen til Norsk Energi som er tilgjengelig her: www.energi.no/personvern.

Jeg er informert om at Norsk Energi bruker leverandøren Mail Chimp for utsendelse av nyhetsbrev.